TRADISJON - Hva forteller søljene oss?

De gamle søljene er ikke tilfeldig utformet, de ble lagd i en tid hvor de færreste kunne lese og skrive. Til gjengjeld var bruk av symbol mer alminnelig og forståelig for mange. Sølvet har alltid vært knyttet opp til overtro og brukt som vern mot overnaturlige farer, og mye av symbolikken er knyttet til religiøse verdier. Sølvet skulle bringe lykke, og nettopp av den grunn bar ofte både barn og voksne med seg en sølvmynt, knapp eller en brosje i klærne sine.

Generelt vil man kunne se symmetri i de fleste søljene. Antal elementer; slik som antal skåler på en skålesølje, boler på en bolesølje og lignende, er som oftest delbare på 3 eller 4 . F.eks 6, 8 eller 12 skåler, eller 6 buktninger på slangesøljen. Ikke bare fordi det er geometrisk enklere å konstruere, men også når det er delbart på 3 kan man koble det til treenigen, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Altså de skapende kreftene.

Når søljene er delbare på 4, viser det til de 4 verdens "hjørnene"; nord, sør, øst, vest og alt som var innenfor denne "rammen". Altså hele skaperverket.

På denne måten markerer man at man er takknemlig for alt som er skapt.

 

 

BOLESØLJE

I Telemark var det tradisjon at jenten fikk bolesølje når hun giftet seg. Da ble slangesølja (jentesølja) flyttet et hakk ned, og bolesøljen fikk hovedplassen på bringen. 

Denne tradisjonen er det kanskje ikke så mange som kjenner til lenger. Bolesølje-symbolikken stammer fra middelalderen, altså før reformasjonen. Midtbola er bilde på Jesus, og bolene rundt er de tolv apostlene. Tungekanten i ytterkant skal symbolisere Den Hellige Ande som omslutter disse.

 

 

BYGGKORNRING / BØHERADSRING

Hengene som dingler på byggkornringene skulle forestille nettopp byggkornene. Dette var et uttrykk for ønske om fruktbarhet. Derfor er disse byggkornringene feminine i sin tradisjonelle symbolbruk.

 

 

SKÅLSØLJE

Skåler på søljene var et vanlig uttrykk for møydom. Skålesøljene ble gjerne brukt som festergave (forlovelsesgave). Dermed ble det ofte slik at jo flere skåler jenten fikk på søljen sin, jo større pris sette gutten på festermøyen sin.

 

 

SLANGESØLJE

I Telemark var det tradisjon at slangesøljen var jentesølje, og når hun giftet seg fikk hun bolesølje. Da ble slangesøljen flyttet et hakk ned, og bolesøljen fikk hovedplassen på bringen. Symbolikken i slangesøljen tror en er fra norrøn mytologi: Midgardsormen som lå rundt "hele jordene og bet seg selv i sporden"

 

 

HORNRING

Hornringen har navnet sitt etter "hornene" på hver side av søljen. Disse skulle forestille oksehorn; et svært maskulint symbol. Derfor var dette kun herresølje tidligere. Etter hvert  har også kvinnene begynt å bruke hornringen mer og mer.

 

 

STØLEBELTE

Noen bunader hadde stølebelte som et skille mellom gift og ugift. Hadde du stølebelte så var du giftet, men om du hadde belte med bare beltespenne, men ingen støler, var du ugift. 

I dag blir ikke stølebelte brukt like gjennomført til dette skillet, men blir ofte brukt til å pynte opp enda mer på bunaden. Stølebelte består av belte i skinn eller stoff, beltestøler og beltespenne. Litt etter hvilken bunad belte er til, kan det være: veskestøl til å henge veska på, knivstøl til kniven, navnestøl, borer, fangbelte osv.

 

 

BORER / BORENÅLER

Borer ser nærmest ut som store knapper som er høyere på midten. Disse var fra tidlig av lagene som spenne både til livstykket på bunaden, og på beltet.

Nå er borene mer brukt som pynt på beltet (borer) og på livstykket (borenåler).

 

 

AGNUS DEI, daler, offerdåse, loksølje, bringemynt eller hengepeng.

Agnus Dei er latin og betyr "Guds lam", som tar bort verdens synder, og gir oss fred. Dette forteller oss at symbolikken her er ganske spesifikt kristen. Går man tilbake og ser på det i et historisk perspektiv, ser vi at uttrykket Agnus Dei er basert på Evangeliet etter Johannes 1,29, hvor Johannes Døperen omtaler Jesus som Guds lam. Agnus Dei består helst av 3 heng under en rund sølje. Dette blir gjerne tillagt betydningen av treenigen som igjen henger i et langt kjede. Ofte ble midtstykket laget av en mynt, derav kommer navnet "daler". Disse smykkene ble ofte gitt som forlovelsesgave (festergave).

 

 

HJERTESØLJE

Hjertesøljene er også ofte kalt Mariasølje eller kronesølje. De er gjerne tillagt symbolikken av jomfru Maria (eller Maria Magdalena) sitt rene hjertene, som ble kronen. Derfor er den gjerne brukt som kjærlighetssymbolet fremfor noen på mange bunader. Fra gammelt av var det ofte to fugler som satt øverst, av og til med et brennende hjerte mellom fuglene. Både hjerteformen og de to fuglene var typiske kjærlighetssymbol.

 

 

GLIBBSØLJE / ANSIKTSØLJE

Dette er egentlig en fellesbetegnelse på alle søljene som har motiv av ansikt, figurer eller dyr. Nå blir det mest brukt om Vestlandssøljene. Selv om symbolbruken kan spores tilbake til før-kristen tid, fikk den et oppsving i katolsk tid. Da var det gjerne skytshelgener, Jomfru Maria, Jesus eller vernende fabel/symboldyr som ble brukt.

 

 

HUSFRUENØKKEL

Det var gjerne slik at husets frue alltid bar nøkler til både stabbur, uthus, hovedhus og mye annet. Husfruen hadde ansvar for både mat, klær og innbo. Derfor bar hun nøkkel i beltet sitt. Å få overlevert husfruenøkkelen fra enten mor eller svigermor var en stor ære, og det innebar at hun nå hadde makt. Dette var derfor et høytidelig øyeblikk i en ung husfrue sitt liv. Symbolikken i husfruenøkkelen som mange har til bunaden sin, er nettopp kvinnens styring med husholdningen.

 

 

ROSESØLJE

Rosesøljen har røtter tilbake til 1300-tallet. Den finnes i mange ulike varianter. Noen av rosesøljene er som vist på bildet, mens andre er uten den ytterste ringen, altså er det ingenting som "rammer" inn søljen. Rosesøljene har en middelaldersk form som har holdt seg uendret frem til vår tid. Den har 6 åpne nyre- eller hjerteformede figurer satt sammen i en ring, og er i håndlagde filigran eller støp.